Nettbrett i skolen: Mine erfaringer med fordeler og fallgruver

Da datteren min begynte i første klasse, kom hun hjem med et skinnende nytt verktøy i sekken. Debatten om nettbrett i skolen raser for fullt blant foreldre, lærere og politikere, og det er ikke uten grunn. Vi står midt i et massivt pedagogisk eksperiment, der papir og blyant i stor grad er byttet ut med trykkskjermer og apper.

Som engasjert pappa har jeg tilbrakt utallige kvelder bøyd over en iPad, i forsøk på å hjelpe barna med digitale lekser. Jeg husker spesielt en kveld vi slet med en matteapp; frustrasjonen bygget seg opp til jeg endte med å bruke en kalkulator for matematikk på min egen mobil bare for å dobbeltsjekke at jeg selv forstod logikken i oppgaven. Det er lett å kjenne seg overveldet når skolegangen barna våre får, avviker så kraftig fra den vi selv hadde.

Er egentlig iPad i klasserommet utelukkende negativt, slik enkelte overskrifter vil ha det til? I min erfaring er sannheten mye mer nyansert. Vi må se nærmere på både de fantastiske mulighetene disse verktøyene gir, og de høyst reelle farene for konsentrasjon og dybdelæring.

Hvorfor ble skjermen allemannseie i Norge?

I Norge har vi alltid likt å være tidlig ute med ny teknologi. Innføringen av Fagfornyelsen (LK20) krevde økt fokus på digital dømmekraft, og mange kommuner tolket dette som et startskudd for å digitalisere hele undervisningen. Plutselig skulle alle kommuner tilby en-til-en-enheter (én maskin per elev). Beslutningene ble ofte tatt av lokalpolitikere som så en sjanse til å modernisere, uten at all pedagogisk forskning var ferdig konkludert.

Skolene fikk nye verktøy som kunne tilpasses den enkelte. Det er en fascinerende tanke at elever i samme rom kan sitte med vidt forskjellige oppgaver. Når klassen for eksempel jobber med uterom og naturfag, kan noen elever fysisk måle opp skolegården, mens andre sitter inne og prøver å planlegge en skolegård virtuelt på nettbrettet. Dette mangfoldet i undervisningsformer var hovedargumentet for utrullingen.

Likevel ser vi at overgangen gikk veldig fort. Lærerne fikk lite tid til å kurse seg opp, og utstyret kom ofte før de pedagogiske plattformene var helt klare. I dag foregår mye kartlegging av elevenes trivsel og helse via skjerm, selv om helsesykepleierne kanskje foretrekker personlige samtaler fremfor å la barna beregne fysisk helse gjennom et skjema på en iPad.

Read also Dyskalkuli: Når matte blir uvanlig vanskelig

Fordelene: Tilpasset opplæring i praksis

Det er lett å bli nostalgisk og kreve bøkene tilbake, men nettbrettene har noen ubestridelige fordeler. Min sønn, som sliter med dysleksi, opplevde en enorm mestringsfølelse da han fikk tekst opplest via hodetelefoner, i stedet for å snuble i bokstavene foran hele klassen. Lydstøtte og skriveprogrammer som retter underveis, jevner ut spillefeltet for barn med ulike utfordringer.

Programmer som Skolestudio og Salaby engasjerer barna gjennom spillbasert læring. Hvis du tar deg tid til å lese mer om tjenesten disse forlagene tilbyr, ser du at oppgavene ofte justerer seg automatisk etter elevens nivå. Svarer du riktig tre ganger på rad, blir neste oppgave vanskeligere. Slik slipper de flinkeste elevene å kjede seg, mens de som trenger mer tid ikke mister motet.

Lærerne får også umiddelbar innsikt. Før måtte læreren samle inn 25 skrivebøker og bruke helgen på retting. Nå kan de se et rødt eller grønt lys på sin egen skjerm som viser hvem som står fast. Når læreren står foran tavla, kan de også dele sin egen skjerm eller bruke en rask regnemaskin på nett for å demonstrere utregninger live for hele klassen.

Ulempene: Konsentrasjon og overfladisk lesing

Men vi må snakke om elefanten i rommet. Hvor godt leser egentlig barn på en blank glasskjerm? Flere studier, inkludert funn fra norske leseforskere ved Lesesenteret i Stavanger, viser at vi leser mer overfladisk på skjerm. Vi "skummer" teksten. Da jenta min skulle lese en lengre tekst om vikingtiden på nettbrettet, merket jeg at hun slet med å gjenfortelle innholdet etterpå. Da vi lånte samme bok på biblioteket, satt detaljene mye bedre.

I tillegg er det fristelsene. Å ha en iPad foran seg er som å forsøke å sjekke skatt og tabelltrekk mens TV-en står på fullt volum med favorittfilmen din i bakgrunnen. Det krever en enorm impulskontroll. Barn helt nede i åtteårsalderen forventes å ikke trykke seg inn på YouTube eller bytte fane når matteleksen blir litt tung.

Read also Skolevegring: Tidlige tegn og første tiltak

Denne konstante multitasking-treningen bekymrer meg. Vi voksne kjenner også på det; når vi sitter en kveld for å regne på huslånet vårt, hender det vi sporer av og havner på en nettavis. Å forvente at barn skal ha stålvilje og ignorere varsler, spill og pop-ups, er kanskje å kreve for mye av en umoden hjerne.

Den økonomiske biten for kommunene

En ting vi sjelden diskuterer i foreldregruppen, er regningen. Skolebudsjettene i Norge er stramme. Et nettbrett koster penger i innkjøp, det krever vedlikehold, ladekabler som alltid forsvinner, og dyre programvarelisenser. Når en kommune må regne ut merverdiavgift og innkjøpspris for tusenvis av enheter, ryker ofte budsjettet til andre viktige ting.

Mange rektorer fortviler fordi potten til fysiske lærebøker krymper til nesten ingenting. Skolen blir låst til abonnementer hos de store forlagene. Hvis kommunen sliter økonomisk og må se på utregning av lønnskostnader og kanskje kutte i vikarbudsjettet, er det provoserende at maskinparken sluker millioner.

Samtidig sparer skolene noen kroner på kopipapir og utdaterte atlas. Det er et regnestykke som ikke alltid er helt lett å balansere. Å finne differansen er litt som å forsøke å beregne brutto og netto utgifter i en travel bedrift; skjulte kostnader som reparasjon av knuste skjermer dukker alltid opp.

Helse og ergonomi

Hvor mye sitter barnet ditt foroverbøyd i løpet av en skoledag? Da jeg vokste opp, byttet vi sittestilling når vi hentet bøker fra hylla eller skrev på tavla. Med nettbrett ligger alt på pulten. Nakke- og ryggplager blant yngre barn øker, og selv om fysioterapeutene roper varsko, er det vanskelig å endre vanene.

Read also Støy barn i klasserommet: Slik støtter du dem best

Skjermlyset påvirker også søvnen hvis leksene gjøres sent på ettermiddagen. Heldigvis har mange skoler innført "nattmodus" på enhetene som reduserer det blå lyset. Vi foreldre er ofte flinke til å sjekke barnas vekst og generelle trivsel, og noen tyr til nettet for å kalkulere BMI for voksne når de tenker på egen helse, men barnas skjermergonomi havner ofte i blindsonen.

Lærerne prøver å legge inn fysiske pauser. Noen skoler bruker interaktive oppgaver hvor barna må ut i skogen med brettet for å ta bilder av ulike tresorter. Det gir i det minste litt frisk luft. En aktiv skoledag brenner energi, noe vi voksne fort blir bevisste på når vi begynner å holde styr på forbrenningen, men for barn handler bevegelse primært om motorisk utvikling og blodgjennomstrømning til hjernen.

Foreldrerollen og lekser på skjerm

Husker du da du kunne bla i barnets mattebok og kjapt se hva de holdt på med? Med nettbrett er leksene ofte passordbeskyttet bak Feide-innlogginger. Det skaper en distanse mellom hjem og skole. Jeg må fysisk be sønnen min låse opp skjermen for at jeg skal kunne delta i læringen hans.

Dessuten forsvinner de tilfeldige samtalene om fagene. Du kan ikke lenger la boka ligge åpen på kjøkkenbordet. Noen dager savner jeg tiden da vi brukte vanlige hverdagseksempler rundt middagsbordet for å lære matematikk. Av og til snakker vi løst om samfunnsspørsmål, og enten man diskuterer hvor man kan finne en promillekalkulator (selvsagt for voksne) eller hvordan man kan lære om renters rente i banken, gir fysiske samtaler en bedre læringsarena enn stumt skjermarbeid.

Mange foreldre opplever også frustrasjon over apper som krasjer, eller dårlig internettilkobling hjemme som hindrer barna i å gjøre leksene sine. Vi er heldige i Norge som stort sett har god bredbåndsdekning, men systemene kan være uoversiktlige. Vi har venner med bakgrunn fra Øst-Europa som opplever det ekstra utfordrende, da de helst skulle hatt mulighet til å benytte polske regneverktøy eller oversatte menyer for å kunne bistå barna optimalt.

Read also Spesialundervisning: Slik fungerer prosessen i Norge

Hva med matematikken på nettbrett?

Som nevnt tidligere, er matematikk faget der nettbrettet virkelig møter motstand. Tallforståelse krever ofte at fingrene får arbeide fysisk. Å dra en digital kloss over skjermen gir ikke samme taktile respons som å bygge et tårn av treklosser. Hjemme krever jeg at barna har en notatbok ved siden av brettet når de regner, slik at de får øvd opp blyantgrepet og kladdet skikkelig.

Det er en kjensgjerning at det å stille opp komplekse brøk- eller divisjonsstykker digitalt krever et knotete grensesnitt. Selv om jeg privat bruker en digital matteregner i hverdagen for kjappe estimater, trenger barna å lære håndverket først. Når de blir eldre og skal løse brøkoppgaver raskt, finnes det heldigvis gode digitale kalkulatorer bygget inn i skoleverkene, men grunnlaget må sitte i hendene.

En lærer sa en gang til meg: "Nettbrettet er et glimrende bibliotek og et dårlig kladde-ark". Den beskrivelsen treffer blink. Man kan gjerne lese teorien på skjerm, men utregningene bør skje med gråblyant eller ved at de faktisk trykker på de fysiske knappene på en standard lommeregner for å bygge muskelminne rundt tallene.

Veien videre for norsk skole

Heldigvis ser vi nå at pendelen begynner å svinge tilbake mot midten. Utdanningsdirektoratet og flere norske kommuner, som for eksempel Oslo og Stavanger, kjøper nå inn fysiske skolebøker igjen. Målet er ikke lenger enten-eller, men en hybridløsning (ofte kalt "blended learning").

Barna skal lære å skrive for hånd, samtidig som de skal lære touch-metoden og tekstbehandling. De skal kunne slå opp i et tungt leksikon, men også kritisk vurdere et Wikipedia-søk. Å raskt regne ut prosent i en Excel-fil er en essensiell ferdighet for arbeidslivet, så vi kan ikke forvise teknologien fra klasserommet heller.

Read also Tilrettelegging i skolen: Dine rettigheter som forelder

Skolen i dag krever en hårfin balanse. Etter hvert som elevene når videregående skole, er de helt avhengige av PC og kanskje en avansert vitenskapelig kalkulator for å henge med. Jobben vi gjør nå med nettbrett i småskolen, legger grunnlaget. Som foreldre er vår viktigste oppgave kanskje ikke å bekjempe skjermene, men å kreve at de brukes med pedagogisk omhu, at de slås av når de ikke trengs, og at boka alltid ligger klar som et likeverdig alternativ.

FAQ

Er det påbudt å bruke nettbrett i norsk skole?

Nei, det er ikke et nasjonalt påbud om at alle skoler skal bruke nettbrett. Hver enkelt kommune i Norge bestemmer selv innkjøp av læremidler. Det er imidlertid et krav i læreplanen (LK20) at elevene skal utvikle digitale ferdigheter, noe de fleste kommuner løser ved å tilby læringsbrett eller Chromebooks.

Hvordan påvirker skjermbruk barnas evne til å lære å skrive?

Forskning tyder på at barn mister viktig taktil trening hvis de utelukkende "tapper" på en skjerm. Å forme bokstaver med blyant aktiverer andre hjernesentre som er viktige for hukommelse og motorikk. Derfor kombinerer de fleste norske lærere nå digitale verktøy med tradisjonell håndskriftstrening i småskolen.

Kan jeg som forelder nekte barnet mitt å bruke nettbrett på skolen?

Det er svært vanskelig å nekte barnet deltakelse i den digitale undervisningen, da dette er en integrert del av skolens opplæringsmetode og vurderingsgrunnlag. Er du bekymret for skjermtiden, anbefales det heller å ha en tett dialog med kontaktlæreren om hvordan enheten brukes, og be om at lekser i større grad gis på papir.

Beskytter skolen barna mot upassende innhold på læringsbrettene?

Ja, skoleeier (kommunen) har strenge brannmurer og innholdsfiltre installert på elevenes enheter. App-butikkene er som oftest stengt, slik at kun læreren eller IT-avdelingen kan installere godkjente læringsapper. Likevel er ingen filtre 100% tette, så gode samtaler om nettvett hjemme er fortsatt avgjørende.

Hvorfor klager mange lærere på bruken av iPad i klasserommet?

Mange lærere opplever at skjermene stjeler oppmerksomheten til elevene, da fristelsen for å spille eller bytte app er stor. I tillegg krever digital undervisning at læreren kontinuerlig må håndtere tekniske problemer som utladede batterier og glemt passord, noe som stjeler verdifull tid fra selve undervisningen.